Naturlige økosystemer er mer komplekse enn menneskeskapte systemer. Er det ikke i naturen for mange variabler som virker inn på hverandre, til at vitenskapen kan føre et troverdig bevis? Til slutt blir det derfor et spørsmål om tro. Troen på at mennesket har rett til å forbruke naturen?

Er det mulig å se på omgivelsene på nytt, å se hvitveis på en annerledes måte?

Å se verden i et korn av sand

Og en himmel i en blomst på marken.

Holde uendeligheten i din hånd

Og evigheten i en time.

William Blake

Mine fotografier er en symbiose av mine tanker og følelser ovenfor det jeg fotograferer.

Å trykke på kameraets utløserknapp må skje intuitiv. Følelsen for det jeg ser, skaper uttrykket.

Klær skaper folk sies det. Derfor gjelder det å iscenesette seg seg selv. Bloggen er vår tids utstillingsvindu, der vi forteller hvem vi omgåes. Ved å smigre andre får jeg smiger tilbake.

Å se hva havet legger igjen på stranden er spennende og tankevekkende. Søppel og skrot dukker opp fra havets gjømsel og minner oss om vårt forbrukersamfunn. Det er ikke bare vårt eget søppel som samles på våre strender, men etterlatenskaper fra hele verdens forbrukerjag.

Mine små prosjekter handler om å se søppel på en ny måte - prøve å gi det ny mening. Naturen er et likevektsystem, det tåler mye, men ikke for mye. For at det naturlige systemet ikke skal bryte sammen som konsekvens av vår tids oppførsel, må vi forstå naturens spilleregler.

Søppelet som vi produserer må inngå i det økologiske kretsløpet. Vi må se oss selv, og det vi etterlater oss, som en del av helheten slik at kommende generasjoner har muligheten til å oppleve naturen som en kilde til ispirasjon.

Reinflokken til familien Somby fra Karasjok har sommerbeite like ved Nordkapplattået.

I august 1990 ble dyrene samlet sammen og ført inn i gjerdene for merking, sortering og slakting. Jeg fikk være med en knapp uke på fjellet med familien og de andre samene i området. Det ble en uforglemmelig opplevelse sammen med en hard arbeidende og gjestfri reindriftsfamilie.

Populærkulturen forandrer menneskenes måte å tenke, føle og tro på.

Ved Ganges bredd, en liten rotur fra hinduenes hellige by Varanasi, tok jeg dette bildet. I den overveldene varmen, det var rundt 40 grader i skyggen, tørket to kvinner sitt tøy på en snor som var strukket mellom to bambusstokker. Til Varanasi kommer folk for vaske bort sine synder i Ganges. Sannsynligvis hadde også disse kvinnene gjort det, og måtte nå tørke sitt tøy.

Etter fotograferingen kjøpte jeg en kopp Chai, typisk indisk søt te med melk, i en liten plankekiosk på elvebredden. Jeg husker godt hvor forskrekket vi ble da verten gikk ned til Ganges for å hente mer vann til kjelen fra den skitne og stinkende floden. Trøsten var at både vannet og stedet var hellig. Vi ble ihvertfall ikke syke av å drikke teen.

Hvordan Gudinnen Ganges kom til jorden

Til slutt slapp Ganges ut i innsjøen Bindu. Vannet falt først på Shivas hode og bare deretter til jorden. Vannet skinte fordi det hadde vært i kontakt med Shiva og derfor var vannet rent og i stand til å vaske vekk synd. Ganddharvaer, flokken med seere og de som bor på jorden, tenkte at vann som er falt fra Shivas kropp er hellig, og de badet i vannet. Folk ble veldig glade av det skinnende vannet. De badet med glede i Ganges og ble kvitt all synd.

(Utdrag fra boken Bhagavadgita og andre hinduistiske tekster)

Tornekviste, Tornekviste

Tornekviste med Blomster på?

 “Uten å ha et  organisk forhold (kjærlighetsforhold) til naturen, bevares den ikke”, uttalte fotografen Kåre Kivijärvi til radio Hammerfest noen uker før han døde i 1991.

TIL FORAARET

O Foraar! Forraar! red mig!

Ingen har elsket dig ømmere end jeg.

Dit første Græs er mig mer værd end en Smaragd.

Jeg kalder dine Anemoner Aarets Pryd

skjønt jeg nok ved, at Roserne ville komme.

                                                                               De to første versene i diktet TIL FORAARET av Henrik Wergeland