Å se hva havet legger igjen på stranden er spennende og tankevekkende. Søppel og skrot dukker opp fra havets gjømsel og minner oss om vårt forbrukersamfunn. Det er ikke bare vårt eget søppel som samles på våre strender, men etterlatenskaper fra hele verdens forbrukerjag.

Mine små prosjekter handler om å se søppel på en ny måte - prøve å gi det ny mening. Naturen er et likevektsystem, det tåler mye, men ikke for mye. For at det naturlige systemet ikke skal bryte sammen som konsekvens av vår tids oppførsel, må vi forstå naturens spilleregler.

Søppelet som vi produserer må inngå i det økologiske kretsløpet. Vi må se oss selv, og det vi etterlater oss, som en del av helheten slik at kommende generasjoner har muligheten til å oppleve naturen som en kilde til ispirasjon.

Ved Ganges bredd, en liten rotur fra hinduenes hellige by Varanasi, tok jeg dette bildet. Hit kommer folk for å rense seg og vaske bort sine synder. De to kvinnene hadde badet og måtte tørke sitt tøy.

Etter fotograferingen kjøpte jeg en kopp Chai, typisk indisk søt te med melk, i en liten plankekiosk på elvebredden. Jeg husker godt hvor forskrekket jeg ble da verten gikk ned til Ganges for å fylle kjelen med vann fra den skitne og stinkende floden. Trøsten var at både vannet og stedet var hellig.

Hvordan Gudinnen Ganges kom til jorden

"Til slutt slapp Ganges ut i innsjøen Bindu. Vannet falt først på Shivas hode og bare deretter til jorden. Vannet skinte fordi det hadde vært i kontakt med Shiva og derfor var vannet rent og i stand til å vaske vekk synd. Ganddharvaer, flokken med seere og de som bor på jorden, tenkte at vann som er falt fra Shivas kropp er hellig, og de badet i vannet. Folk ble veldig glade av det skinnende vannet. De badet med glede i Ganges og ble kvitt all synd."

(Utdrag fra boken Bhagavadgita og andre hinduistiske tekster)

Tornekviste, Tornekviste

Tornekviste med Blomster på?